Mens de aller fleste båter ligger i vinteropplag i påvente av både lysere og varmere tider, prøver vi båtforhandlerne og selge båter. Nettopp det å ha pulsen på markedet vinterstid, gir en også bedre forutsetninger for og bedømme markedet når solen titter frem.
Tendenser og trender i markedet, merkes i grunnen vel så enkelt utenom sesong som i sesong. Når det koker som verst sommerstid, kan det ofte være utfordrende og skulle sette fingen på spesifikke ting og trender. Det er i disse periodene ofte et voldsomt jag, og det er i disse periodene det ofte skrives om hvor mange båter som ligger tilgjengelig på finn. Akkurat finn-statistikkene fra mai-juni-juli tar jeg med en stor klype salt. Disse er tross alt produkter av en tid der veldig mange ofte vil teste hva de kan få for båten sin, eller sagt på en annen måte -om det finnes noen dumme kjøpere der ute.
Når dette er sagt så er det hevet over enhver tvil at markedet siden 2005 har opplevd en overproduksjon av båt. Markedet er på mange måter fortsatt i en fase der det er i ferd med å innhente seg selv i forhold til tilbud-etterspørsel. Dette gir en del utslag i dagens båtmarked, både i form av pris, omsettelighet, og uforutsigbarhet i konjekturer.
På samme tid i fjor mente mange å se en positiv utvikling i markedet, med piler som pekte forsiktig i riktig retning. Selv om det enda er tidlig på året, så er det ting som kan tyde på at dette også er tilfelle i 2012. En trend hos Viksund i hvert fall de siste fire årene, er at vi har solgt vel så mye båt om høsten og vinteren, som på vårparten.
- Egentlig kan man i de senere år si at det i perioder har vært solgt mye nybåt, når markedet har vært dårlig på bruktbåt (høst/vinter). På den annen side har det vært solgt mindre nybåt, i perioder der bruktmarkedet har vært brukbart (vår/sommer).
Overnevnte er egentlig en interessant refleksjon og tenke over. Selv om dette ikke er forankret i noen bredere statistikk enn våre egne, så tror jeg at dette underbygger det faktum at folk ønsker å kjøpe båt. Når de primært ikke får solgt sin egen selv, søker de gjerne sekundært og bytte denne, og om de får solgt sin egen, sitter de ofte «tålmodige på gjerdet» og venter på gode tilbud i større grad enn tidligere.
- Det er kjøpers marked om man har kontanter i banken, samtidig som dagens båtkjøpere er langt mer rasjonelle og kostnadsbevisste enn tidligere.
”Før finanskrisen”
Av og til får man inntrykk av at alt man gjorde før 2008 var galskap. ”Før finanskrisen” er et uttrykk som ofte dukker opp i ulike settinger. Før finanskrisen så var ingen beslutninger veloverveide, og nordmenn flest veltet seg i luksus og overflod. I hvert fall skulle en tro at det var slik av og til.
Riktignok var det flere folk som kjøpte båter i 2007 enn i 2012, og mange ting var annerledes. Det har imidlertid rent mye vann i elven siden ”før finanskrisen”. En klar tendens er dog likevel at selv om man fortsatt kan være så «gal» og handle båt i dag. Så må man i hvert fall tilstrebe å være litt ”klokere” enn man var tidligere.
Et eksempel på dette kan være fremveksten av små lukkede styrehusbåter og ”vestlandsbåter” i større grad enn tidligere. Disse oppleves i dag kanskje som bedre investeringer, fordi man er mer skjermet for vær og vind, man får flere brukstimer, sesongen forlenges. I dagens informasjonssamfunn spres slik «kunnskap» raskt, og like viktig er det for folk og ”vise” at man lærer.
Det er lurt å handle om høsten - fortsatt
Det faktum at dagens båtkjøpere er mer rasjonelle, og at man ”selvsagt” er mye smartere nå enn bare for få år siden, gjør at det og kjøpe båt om høsten er enda «lurere» nå enn tidligere. Som både båtbygger og båtselger kan jeg imidlertid avkrefte at det nødvendigvis er veldig mye lurere å kjøpe båt om høsten i 2012 enn i 2007.
-Forskjellen er utelukkende at flere gjør det i 2012 enn i 2007.
Faktum er jo at sannsynligheten for å gjøre et godt båtkjøp på høst/vinterstid er større enn på våren, og slik har det alltid vært. Sånn sett så er ikke dette noen ny lærdom i 2012. Lærdommen består i hovedsak for oss som selger båt i at dagens båtkjøpere er mer rasjonelle, de resonnerer i større grad over beslutningen, og de søker i større grad bekreftelse og anerkjennelse både i for og i etterkant av en beslutning nå enn tidligere. På godt norsk kan en si at man i dag tenker seg om både to og tre ganger før man kjøper båt.
Båtmarkedet som en ”Berg og dalbane”
Hvert eneste år siden 2008 har man på et eller annet tidspunkt kunnet lese i ett eller annet bransjemagasin at ”nå løsner båtmarkedet”, eller ”pilene peker i riktig retning”. Isolert sett så har det slett ikke vært noe feil med dette. Utfordringen har, og er fortsatt å evne og se en kontinuerlig tendens i båtmarkedet.
Om markedet i det store og hele går i riktig retning er vanskelig og svare på. Dette avhenger helt klart av folks fremtidige investerings og risikovilje, som igjen avhenger av større faktorer så som generelle økonomiske trender i Norge. Økonomiske trender i Europa, og ikke minst i resten av verden. Dette er vanskelig for lekmenn som meg selv og uttale seg om.
For båtmarkedets del, er det imidlertid helt klart en del trender, og kontinuerlige tendenser som er verdt og merke seg for oss som selgere - og kunder som kjøpere. Disse vil jeg komme inn på senere i denne bloggen, men stikkord for dette er blant annet, synkende priser, og lavere omsettelighet på eldre båter. En generell prisnedgang i bruktmarkedet, og en klar tendens til at mange som er på jakt etter båt, anser bytte som mer interessant enn noen gang.
Eldre båter synker raskere i pris, og er vanskeligere og omsette
Når finanskrisen slo til, og det blåste som verst i 2008-2009, ble det av mange spådd en ”renessanse” for halvfabrikatbåter og selvbygger prosjekter. Begrunnelsen for dette var i utgangspunktet fornuftig nok i seg selv – folk ville spare penger, og være mer rasjonelle. Det man imidlertid glemte i dette resonnementet, var i korte trekk at nordmenn i dag er både travel og late på en og samme gang.
I dag ønsker nordmenn et så problemfritt båthold som overhodet mulig, og man er ofte villige til å betale for dette. Legger man til at det er blitt moderne og ha dårlig tid, at Ola Nordmann ofte havner i ”tidsklemma”, og at Ola Nordmann er blitt opptatt av og ta vare på den dyrebare fritiden sin med både trening, helse, trivsel og reising, så har man egentlig fasiten. For meg personlig hadde jeg en åpenbaring i romjulen da Tv2 hadde et innslag om hyttefolk på Hafjell. Disse hyttefolkene leide faktisk inn folk til å pynte til jul, handle mat, og vaske hytten for seg innen de selv ankom. Da slapp de jo å bruke den «dyrebare» tiden sin på dette.
- Hvordan i alle dager skal folk få tid til å mekke på en gammel båt eller båtmotor, når de ikke engang har tid til og handle inn til jul?
Eldre båter synker, og har sunket vesentlig i pris de siste tre-fire årene. I tillegg til at de har blitt vanskeligere og omsette, om man ikke kompenserer på pris. Når det da her er snakk om eldre båter snakker vi om båter produsert før 92-93. Tar man åttitalls modeller som Viksund 800, 900 Futura og Viksund 925 og 1000 alfa*, så har prisnedgangen i snitt vært på om lag 20-30 prosent bare de siste tre årene. Dette har vi gode statistikker på, og det er nok svært sannsynlig at dette også omfatter andre båter i fra samme tidsalder. Dette har igjen gitt en utvikling der:
1. Eldre båter ligger ofte lengre før de blir solgt.
2. Flere innehavere av eldre båter ønsker innbytte
3. Prisen på eldre båter har sunket kraftig
4. Mulighetene for gode båtkjøp på eldre modeller er og kommer til å være bra, spesielt i de kommende år, og spesielt om man er «nevenyttig».
5. En ny nisje i båtmarkedet vil etter hvert vokse frem, hvor man vil finne selskaper som spesialiserer seg på eldre modeller og renovering av disse, i større grad enn vi ser i dag.
Personlig så tror jeg ikke at prisene vil fortsette å falle så markant som de har gjort de siste par årene i fortsettelsen. Og jeg ønsker overhodet ikke å male fanden på veggen for eldre båter. Prisene på eldre båter vil flate mer ut, i takt med et økende salg av båter igjen. Et viktig moment er dog i mine øyne at eldre båter vil være vanskeligere og omsette i fremtiden om de ikke er overhalte, har mye nyere utstyr, nyere motor, eller at de eventuelt er gunstig priset. Sistnevnte med riktig pris er sannsynligvis det viktigste momentet oppi dette, da mange båteiere nok må ta inn over seg det faktum at de færreste båtene er ”unike”. Båten er faktisk ikke mer verdt enn så mange kroner og øre som markedet vil betale, og bare det.
- Eldre båter blir ikke nyere, spesielt ikke om eierne av disse er havnet i ”tidsklemma” , og ikke har tid til å stelle med tingene.
Er nyere bruktbåter - ”den nye vinen” ?
Er det så bare de eldre bruktbåtene som har sunket i verdi de siste par årene? Svaret på dette spørsmålet er egentlig innlysende, og et klart nei. Prisene på nyere brukte båter har sakte men sikkert beveget seg nedover, i noe forsinket takt med markedet. Utviklingen har imidlertid ikke vært så markant som for på eldre modeller. Andre klare fellesnevnere i dette segmentet er at også her har selgerne lenge vært i utakt med markedet, betalingsvilje og etterspørsel.
Mye av skylden for et tregt bruktmarked de siste par årene ligger i det faktum at selgere har vært i utakt med markedet. Eller tilbud med etterspørsel om an vil. Som et underbyggende eksempel kan en her trekkes frem brukte Viksund 340 St Cruz 2005-2007 modeller. Disse har de siste par årene hatt en verdiforringelse på om lag syv til femten prosent. Dette er garantert verken mer eller mindre enn tilsvarende års modeller fra konkurrenter i samme periode, men mine statistikker begrenser seg i hovedsak til egne modeller. Etterspørselen etter nyere brukte 340er har imidlertid være økende, samtidig som betalingsviljen for båtene er noe mindre enn for få år siden.
Når dette er sagt så er det jo hele tiden lett, i etterpåklokskapens navn, å legge skyld på både markedet, selgere i utakt med dette, og gnitne kjøpere. Til både selgeres og markedets forsvar skal det da sies at den utviklingen vi har sett i båtmarkedet de siste fire årene, har vært ganske så ulik noe vi tidligere har opplevd.
- Faktisk vil jeg gå så langt som å hevde at utviklingen, dynamikken og kompleksiteten i det markedet man som båtselger og kjøper skal betjene i dag - er formidabel, om man ikke har satt seg inn i rådende problemstillinger. Statistikker for å underbygge beslutninger er på det nærmeste fraværende, og standardiserte tilstandsrapporter finnes ikke.
Importbåter – omsettes som aldri før
Importen av fritidsbåter til Norge fortsetter å øke, og det er veldig mye forskjellig som importeres. I all hovedsak kan en skille importbåtene på opprinnelsesland, sekundært på produsent, tertiært på nisje / type båt det dreier seg om (skikkethet for våre farvann). Sist men ikke minst har man selvsagt pris og verdiforringelse. Disse fire punktene er i hovedsak det vi vurderer når vi får inbytteforespørsler, som angår utenlandsk produserte båter.
1. Kommer båten fra et høykostland, står den vanligvis ikke noe tilbake for mye av det som produseres her til lands. Eksempler være seg finske og svenske produsenter, som jo er de land som nordmenn handler mest båt fra av de utenlandsk produserte. Dette er jo typiske land der kravene til kvalitet og finnish er lik det vi opplever i Norge. Gode opprinnelsesland er nettopp skandinaviske med noen få eksempler utenifra. Slik vurderer i hvert fall vi det, når vi skal ta stilling til båter i innbytte, pris, verdifall, kvalitet, og hvor enkelt det er og omsette.
2. Det andre punktet som vi ser på i forhold til importbåter er produsent. Selv om båten er produsert i lavkostland, så kan denne være av tilfredsstillende kvalitet. Da forutsettes imidlertid at produsenten er såpass kjent merkevare, at de har en kjent kvalitets grad, og et velfungerende internkontroll system. Det finnes jo kjente både norske og utenlandske båtmerker som har valgt og flytte produksjonen til lavkostland, og som har lykkes å opprettholde en bra kvalitets og merkevare. På samme måte finnes det en rekke eksempler på det motsatte, hvor vi ser at kjente merkevarer er direkte «kanibaliserte», eller i ferd med å bli dette.
3. Det nest siste punktet som vi vurderer er ofte vel så viktig. Typen båt, og skikketheten for norske farvann og båtbruk er essensielt. Dreier det seg om en lukket båt, eller åpen båt. Skjærgårdsjeep, daycruiser, cabincruiser eller yacht. En del båter, og spesielt utenlandske produserte er ofte tilpasset andre forhold enn de norske, både når det kommer til klima, og ikke minst krav til kvalitet og finnish. Lukkede båter, er i dag enklere og omsette enn åpne, og dette teas selvsagt hensyn til. I all hovedsak er det jo her egentlig kun snakk om å bruke sunn fornuft.
4. Når det gjelder verdiforringelsen på utenlandsk produserte båter så har denne historisk sett vært vesentlig høyere enn på båter produsert i Norge. I de senere år så har nok dette endret seg noe mer i forhold til at enkelte «utenlandske» båter nesten er for norske å regne. Da tenker vi spesielt på Skandinaviske, men også noen eksempel utover disse. På den annen side så dukker det i dag stadig opp «nye» og ukjente merker, hovedsakelig fra lavkostland.
- Hovedregelen er at om du har kjøpt en billig båt, så er sannsynligheten stor for at denne også er billig når skal selge, og ofte med vesentlig større verditap enn en norskprodusert. Det er ikke gull alt som glimrer, og er prisen for god til og være sann så er det ofte en grunn for dette.
Båt som investeringsobjekt – ”Forbruksbåter” & ”Bruksbåter”
Norsk båt har alltid hatt ord på seg for å være et sikkert investeringsobjekt. Historisk sett var det sagt at dersom man kjøpte en ny båt, beholdt denne i fem-seks år, så fikk man igjen omtrentlig det samme som en betalte. Slik er det fortsatt den dag, men med bakgrunn i et turbulent marked, er det nok grunn til å tro at tidshorisonten er strukket noe i «påvente» av at prisveksten ikke har vært all verden i båtmarkedet de siste par år. Så kan det også være passende allerede innledningsvis og minne om at man ikke har tapt en eneste krone i båtmarkedet, før den dagen man faktisk selger. Om man da selger for og kjøpe nytt, så selger og kjøper man jo også i samme marked.
I fremtiden tror jeg båt som fornuftig investeringsobjekt, vil begrense seg til gitte båttyper. Med bakgrunn i dette vil jeg i veldig grove trekk dele båt som investeringsobjekt i to kategorier: ”Forbruksbåter”, og ”Bruksbåter”. Om man ser på båt som en investering isolert sett, kan disse kategoriene være et greit utgangspunkt..
Som tidligere nevnt lever vi i dag i et ”bruk og kast” samfunn. Ting kjøpes, brukes, selges eller skrapes. Det vil si at innenfor visse segmenter i markedet så vil en del båter ha en vesentlig høyere verdiforringelse enn de historisk sett har hatt. Da tenker jeg spesielt på båter innenfor kategorien jeg har valgt å kalle ”Forbruksbåter”.
Min kategori ”Forbruksbåter” definerer jeg grovt sett alle båter til verdi av under cirka syv hundre og femti tusen. I tillegg til disse inkluderer jeg også ”ekstrembåter”, ”spesialbåter”, ”konseptbåter”, og andre «nisjebåter» ment for å dekke spesielle behov. Også andre spesielle båter som skiller seg vesentlig ut fra det som folk i et historisk perspektiv vil definere som ”en vanlig båt” innlemmes i min kategori. Bakgrunnen for at disse sannsynligvis i fremtiden vil ha en vesentlig høyere verdiforringelse er blant annet:
1. Mye førstegangskjøpere uten kunnskap
2. Folk slurver med vedlikehold
3. I enkelte segmenter er det høy turnover av ”billigbåter”
4. Folk ser på båtene mer som en forbruksgjenstand i dag, enn tidligere
5. Folk er bortskjemte og skal ha ”det nyeste”, og omløpshastigheten i enkelte segmenter økes.
6. Investeringer i slike segmenter er ofte ”soloinvesteringer” og ikke ”familieinvesteringer”. Interessen overlates til en.
7. Potensielle kjøpere ved et salg av konsept/spesial/nisje båter er veldig få (snevert marked)
8. Båter i slike segmenter er ofte i mye større grad styrt av «moter» enn i de mer «konservative» nisjene
På den annen side har man segmenter med dyrere og mer påkostede båter som jeg har valgt å døpe ”bruksbåter”. Her endrer situasjonen seg noe. Tar en utgangspunkt i kategorien ”bobåt” eller enklere ”bobåter”, så er jo dette mer familieinvesteringer. Slike investeringer er ofte kostbare, og man er mer bevisst på å forvalte disse på en bedre måte. Familiens sparepenger er hellige.
For båter i denne kategorien investerer man typisk gjerne i mer vedlikehold enn strengt nødvendig, og kanskje også i større påkostede oppgraderinger etter hvert. Disse båtene vil i fremtiden ha en lavere verdiforringelse med bakgrunn i blant annet:
1. Potensielle kjøpere ved et salg er ofte større, og mer ressurssterke båtkjøpere
2. Potensielle kjøper er ofte kunnskapsrike (ikke førstegangskjøpere), og har man da forvaltet båten bra får man igjen for dette.
3. Båtene er i mange tilfeller bygget for og vare lenger, eller brukes på en måte som gjør at de varer lenger
4. Det er et mindre antall aktører i dette segmentet, og det kan være enklere å holde oversikt i jungelen av tilbydere
5. Båtene blir ofte betraktet som ”helårsbåter”, og da føler man ofte at man får mer igjen for pengene i form av brukstid.
6. Mange produsenter innenfor kategorien har holdt på lenge, og det er slik sett mye lettere og fastslå annenhåndsverdi på båtene med bakgrunn i historiske data og båter til salgs
I forhold til båt som et investeringsobjekt må det også avslutningsvis tillegges at de siste par årene har vært spesielle, og en del klassiske normer er satt på prøve. Det er imidlertid i mine øyne foreløpig liten grunn til å anta at båt som investeringsobjekt er svekket i sin posisjon. Snarere så tror,og mener jeg at 2012 kan være et fornuftig år og kjøpe båt,, uavhengig av om man kjøper eldre båt, nyere brukt, eller nytt.
- Verdiforringelsen på nye og nyere brukte ”bruksbåter” som tidligere beskrevet, er i mine øyne kunstig, og vil på sikt utjevne seg igjen over tid i takt med inflasjon. Den generelle prisveksten, og etter hvert forhåpentligvis økte etterspørsel og kjøpekraft, vil også kunne understøtte og forsterke en slik utvikling på litt sikt.
Nybåtssalget – Seiler sin egen sjø?
Som tidligere nevnt så har nybåtsalget de siste årene gått i bølgedaler opp og ned. Egentlig litt som forventet og spådd. De aller fleste aktører har i grunnen ofte snakket om en forsiktig optimisme, om bølgedaler, og om litt mer opp enn ned ved opptellingene på slutten av året.
- I praksis er noen perioder er bra, og noen er litt verre. Det har imidlertid vært såpass mye ustabilitet i markedet at det har vært vanskelig og foreta sikre målinger, og se klare langsiktige tendenser og trender uten å måtte hensynta en rekke usikkerhetsfaktorer.
Nå mener vi som det påpekes innledningsvis i denne bloggen å se en sammenheng mellom brukt og nybåtsalget , i forhold til ulike perioder av året. I perioder der nybåtsalget er nede i bølgedalen, er ofte bruktbåtsalget litt oppe i bølgedalen og motsatt. Dette tror vi skyldes at nybåtsalget i dag står mye og faller på bruktbåtsalget. Selges ikke brukt, selges ikke nytt. I hovedsak skyldes dette igjen at det er båtfolket selv som kjøper båt i dag, og færre førstegangskjøpere (uten innbytte) som tidligere. Legger en til det faktum at båtkjøpere i dag er mer avventede, tålmodige og resonnerende enn tidligere, så har man også en annen kilde til «bølgedalsteoeriene».
I løpet av de neste par årene, så tror vi at bølgedalene vil bli noe mindre, og at vi etter hvert får litt flatere hav i horisonten. De store oppturene vil nok enda glimte med sitt fravær, men en høyere kontinuitet i markedstrendene, og et noe økende salg både av nytt og brukt vil kunne være mulig om ikke helt spesielle faktorer skulle intreffe. Det faktum at prisene på både nytt, og kanskje spesielt på en del bruktobjekter er gunstige, og nok vil være det i kommende år, gjør tror jeg at «rekruteringen» til båtlivet vil opprettholdes. Tross alt lever jo store deler av Norges befolkning langs kysten.
Innbytteproblematikk – en praktisk innføring i dette
Om man skal selge og kjøpe båt i 2012, er dette er perfekt år og gjøre dette på. Faktum er at det kunne ikke forblitt bedre. Om du derimot er lei av båtlivet og ønsker og selge deg ut, er du nok litt verre stilt.
Poenget med den rosenrøde innledningsstrofen er at om du selger for å kjøpe, eller om du bytter inn, så handler du i samme marked. Man kjøper og selger i samme marked pleier jeg og si til kundene mine.
- For tiden er ikke båtmarkedet på topp. Du får kanskje som selger mindre for båten enn du hadde håpet på, men på den annen side så betaler du kanskje som kjøper mindre for den nye båten, enn du ville gjort bare for få år siden.
I mange tilfeller, spesielt i forbindelse med innbytte, opplever jeg at kunder syntes at de får alt for dårlig betalt for båtene sine. Dette er en tilnærming som jeg har forståelse for at folk inntar, men samtidig ofte har problemer med å forstå resonnementet på; Når man blir forespeilet en innbyttesum er det i hovedsak tre ting man bør ta stilling til:
1. For det første. Om det forespeilende mellomlegg gir valuta for pengene, eller sagt på en annen måte, såpass mye mer båt for pengene i forhold til den båten du allerede har.
2. Det andre momentet man bør se på, er den båten man skal bytte med, og hvordan er denne priset i forhold til andre lignende båter.
3. Til slutt foretas en helhetsvurdering ut ifra prisfastsettelsen av båten man ønsker å kjøpe. Er denne billigere eller dyrere enn andre lignende båter. Dette igjen sett opp i mot det en betaler inklusive egen båt.
-Om man velger denne innfallsvinkel kan man på beste måte konkludere med om det man tilkommer av «mer båt», faktisk står i forhold til de verdiene en leverer fra seg. Det er jo dette som søkes å avdekke.
Bakgrunnen for at denne innfallsvinkelen i mine øyne er bedre enn andre alternativer er at det taes utgangspunkt verdifastsettelsen på båten man vurderer å anskaffe - Ikke i den båten man selv sitter med, og som man allerede gjerne har klare forventninger til hva den faktisk er verdt.
Når man da har distansert seg fra menneskets iboende egoisme som isolerer seg til ”hva får jeg for mitt”, og over til tilnærmingen ”er min merkost verdt den faktiske investeringen” - da er man plutselig blitt handelsmann. For å underbygge overnevnte eksempel, så mottar jeg ofte spørsmål fra kunder, hva jeg kan være villig til og gi de i innbytte for sin båt ved kjøp ny båt. Da hender det at jeg svarer med en spøkefull tone noe slik som:
- Jeg kan ta en tifots With i innbytte for to millioner. Selvsagt under forutsetning av at du da godtar en pris på 4,5 millioner for en ny Viksund 360.
Tilnærming til innbytte, og utfordringer knyttet til dette
Innbytte av båt er på mange måter enkelt, men gjøres ofte mer komplisert enn det egentlig behøver å være. Dette viser seg ofte spesielt om man går seg litt fast i enkeltoppfatninger som illustrert i forrige avsnitt. Eksempelet med bruktbilen er et eksempel jeg ofte trekker frem for å illustrere vår båtmarkedet i dag. Når man leverer inn bruktbilen i bytte mot en ny. Så gjøres jo dette i trygg forvisning om at gamlebilen en uke senere ligger på nettet, til langt mer enn denne ble tatt inn for. Dette vet man allerede når man leverer inn bilen.
I båtmarkedet er på mange måter utfordringene knyttet til innbytte reversert. Når kunder leverer inn båten så aksepterer man ikke at selger skal selge denne videre med fortjeneste uten videre. I de aller fleste tilfeller så tjener ikke båtmeglere i 2012 penger på innbytte, så hvorfor tar så vi båtmeglere og produsenter båter i innbytte? Dette er en tredelt problemstilling:
1. Når vi bytter brukt mot brukt så er det i all hovedsak for å frigi/tilføre oss selv likviditet.
2. Når vi bytter brukt mot nytt, er det hovedsakelig for og få levere nybåt.
3. Når vi bytter båter i hovedsak er vår hensikt å tilkomme en båt som har en større potensiell kjøpegruppe enn den vi sitter med, og da er ofte pris en utslagsgivende faktor, men også andre ting kan utgjøre forskjeller så som for eksempel alder på båt etc..
I tilfellene brukt mot brukt, er det ofte lite interessant og bytte båter av tilnærmet samme verdi, om det ikke ligger spesielle argumenter / ønsker til grunn. Dette kan eksempelvis være at vi ser at en båt til tross relativt lik verdi, kan være lettere og omsette. I de fleste tilfeller vil vi neppe vurdere innbytte dersom ikke et bytte gjør at vi ”frigjør” om lag halvparten av bundet kapital. Et eksempel på dette kan være om vi har en båt til salgs for fem hundre tusen, så vil vi som utgangspunkt sjelden vurdere noe som gir oss mindre enn om lag 250.000 i innbytte.
I forhold til ny båt, så er saken en litt annen for oss, men også her gjelder prinsippet om at man som hovedregel ikke tar eksempelvis en båt i bytte til halvannen million og leverer en ny båt for samme sum ut igjen. Da har man kun oppnådd å binde opp en kapital, når det en egentlig ønsket var og frigjøre kapital.
Viksund har utviklet ulike skreddersydde modeller for dette tilpasset våre kunder, og ulike finansieringsscenarier både på ny og inbyttebåt, som vi anvender for og på denne måten og på en mer proaktiv måte komme utfordringene rundt bytte mer i forkjøpet.
Oppsummeringen - Hvordan navigerer du som kjøper og selger trygt på båtmarkedet?
De siste fire år har båtmarkedet gått veldig opp og ned, og ofte innenfor samme år. For Viksunds del så har vi opplevd å selge mer båter på høst/vinteren de siste fire år, enn de foregående før der. Dette understøtter igjen en oppfatning om at dagens båtkjøper er mer rasjonelle, og opptatt av å få mest mulig valuta for pengene. Impulskjøp av båt skjer stadig sjeldnere, og selv om man får solgt en bruktbåt i dag, så er man gjerne fortsatt aventende med re-investeringen til «det rette» kjøpet skulle dukke opp til den riktige prisen. Vi mener også å se en tendens i markedet hvor brukt -og nybåtmarkedet påvirker hverandre i form av «bølgedaler», hvor disse går opp og ned nærmest i utakt med hverandre.
Videre ser man også en tendens til at eldre båter de siste årene har tapt seg vesentlig i verdi. Dette gjelder også nyere brukt, men ikke på samme nivå. Bakgrunnen for utviklingen skyldes nok en kombinasjon av at mange ønsker et ”ukomplisert” båtliv, med så nytt utstyr som kombinert med at tilbud over tid har vært større enn etterspørsel.
Båt som et isolert investeringsobjekt står på mange måter litt på stede hvil, og undertegnede mener å se konturene av at også dette blir mer komplekst i takt med fremveksten av veldig mange nye ”anderledesbåter”. For de klassiske norske bobåtene er det imidlertid liten fare. De holder seg stabilt i verdi, spesielt sammenlignet med utenlandske konkurrenter.
Det og selge båt og bruktbåt i dagens marked kan være en utfordring i seg selv. Innbytte av båter har her vist seg som en fin løsning for å komme rundt disse utfordringer i de senere år. Innfallsvinkelen til slike handler er imidlertid ofte ulike, og her er det viktig at han har samme utgangspunkt, og gjensidig forståelse av hverandre. Dette for enklere å kunne enes om en god handel for begge parter.
Innen man begir seg ut i mengden av båter på nytt og bruktmarkedet er det imidlertid en del forholdsregler som kan redusere risiko både om du er kjøper og selger. Dessverre finnes det i dag svært lite statistikker fra båtbransjen, som kunne underbygget og forsterket beslutningsgrunnlaget i fornbindelse med et båtkjøp. På samme måte finnes det lite standariserte måleinstrumenter på nye, men speiselt på brukte båter. Ser man til bilbransjen så har jo en bilforhandler både "listepriser" og ikke minst så er mulighetene for tredjeparts vurdering langt større en på båt. Et eksempel på noe slikt er jo eksempelvis en NAF test. for bil.
Så lenge måleinstrumenter, statistikk, og en del andre prarametre er såpass fraværende både i fra selgers og kjøpers bransjeorganisasjoner i båtverden gjør det ikke det lettere og være hverken kjøper eller selger. Når alt kommer til alt så handler det jo om å finne en båt som passer til hver og enkeltes behov.
Avslutningsvis og på den annen og siste side side så ønsker man i de fleste tilfeller, og forsvare en såpass stor økonomisk investering som det jo faktisk et båtkjøp er. Dette er jo tidligere omtalt i denne bloggen i forhold til «forbruksbåter» og «bruksbåter», norsk og utenlandsk produsert, kjente og anerkjente merker og så videre. Det skal ikke være lett og kjøpe båt, men forhåpentligvis kan denne bloggen være bevisstgjørende i forhold til å avdekke ulike faktorer ved et båtkjøp, samt de markedsmekanismer som intreffer, og ikke minst sikkerheten for den investerte kapital.
Det finnes masse gode tekniske "sjekk-lister" på nettet når det kommer til båtkjøp. Verdifastsettelse, nåverdi kontra senverdi, og verdiforringelse på den båten man kjøper er imidlertd mye vanskeligere og mene noe om. Det kan være utfordrende og ikke bli "revet med" på det å faktisk skulle kjøpe båt, og kanskje speiselt i det man drar på båtmesse, eller på visning. Å finne ut om båten man har sett seg ut er i teknisk bra stand, er i de aller fleste tilfeller forholdsvis enkelt og finne ut. Derifra til og finne ut om dette er en fornuftig investering på sikt, er derimot en langt større utfordring all den tid det selvsagt ikke finnes noe fasitsvar på dette.
- Balansen mellom og plukke ut en solid båt, i teknisk god stand, som dekker ens behov, men som også er en god investering med lavest mulig verdiforringelse på sikt er ikke lett. Slike sjekklister eksisterer ikke, og det kan være vanskelig og styre følelsene i en slik proses. En del av momentene i denne bloggen kan imidlertid være gode styringsverktøy i så henseende. Dersom man seiler i leden er det ofte enklere og unngå grunnberøringer.
Fortsatt god båtvinter-vår!
Martin V
Legg igjen kommentar