I sommer har det vært skrevet mye om et trangt bruktbåtmarked, og ustabilitet i båtmarkedet. Mange klager på at de ikke får solgt båten sin, og andre fortviler over antall annonser på finn dot no. På den andre hånden har man fagpressen. I en kommentarartikkel på Båtlivs nettside før helgen kunne man lese om hva som er galt med norsk båtproduksjon.
Spør man får man svar heter det så fint, men ikke alle spørsmål har entydige svar. Sågar kan jo faktisk et spørsmål også i mange tilfeller besvares med et nytt spørsmål. I løpet av messen i Sandvika pratet jeg med mange som klaget på et dårlig bruktmarked. "Hvor mange båter var det som lå på finn i forrige uke?", spør de gjerne. Dette spørsmålet er egentlig utrolig lett å besvare. En trenger kun en internettforbindelse, og en nettleser. Ved å gå inn på finn.no/bat finner en på førstesiden en flott oversikt over hvor mange båter som til enhver tid er for salg. "Hvor mange båter ble omsatt siste uke på finn?" pleier jeg ofte å kontre med. Dette finnes det selvsagt ikke noen sikker statistikk på. Jeg kunne likesågodt spurt "Hvor mange har lagt ut båten sin til en urealistisk salgssum, for å se om noen er dumme nok til å bite på?". En statistikk på dette hadde vært artig å sett, men dette er jo selvsagt helt urealistisk.
Så kan en ikke komme utenom det faktum at båtmarkedet i Norge har vært bedre stilt tidligere. Med dette mener jeg at det var nok lettere å få omsatt båter for tre år siden, enn det er nå. Hvorfor er det slik spør folk gjerne. Jeg tror årsakene til dette er mange men jeg vil trekke frem noen påstander som jeg igjen vil underbygge.
1. Makroøkonomikse usikkerhetsfaktorer
På tross av det faktum at den gjennomsnittlige nordmann i dag tjener bedre enn noensinne og nyter godt av en lav rente, så er det en iboende usikkerhet knyttet til nettopp det faktum at i den globale verden vi lever i så er norsk økonomi og arbeidsplasser avhengig av at resten av verden går rundt, for at vi skal gjøre det sånn noenlunde. Det å skulle foreta en større investering som et båtkjøp faktisk er, er selvsagt ikke det første en tenker på om man er usikker på om man har jobb når julen kommer. Uten at jeg som båtselger skal mene for mye om makroøkonomi og globalisering så er det faktum at det ligger svært mye psykologi knyttet til dette utvilsomt.
Konsekvensen av dette er at flere båtkjøpere er mer tilbakeholden, og spesielt gjelder dette "førstegangskjøpere" av båter av en viss verdi. De som tørr å investere i en båt i dag er i all hovedssak "båtfolket". Med båtfolket mener jeg da de som har en båt fra før, og de som vet hva det vil si og eie en båt - de som vet at båtlivet er noe for dem. En sekundær konskvens av dette er det markedet en ser i dag, hvor innbytte og megling av båter er mye mer vanlig nå enn bare for få år siden.
2. Overproduksjon
I perioden fra 2005 til 2008 var båtlivet en "trend". Mange investerte i store båter fordi naboen hadde dette, eller fordi de rett og slett mente at de hadde råd til å kjøpe en stor båt for å "teste" båtlivet. Dette kanskje uten kunnskap om kostnader forbundet til båthold. Der man tidligere vile kjøpt en skjærgårdsjeep for å prøve båtlivet, gikk man isteden bort og kjøpte millionbåter i tredve fot pluss klassen. Mange av disse har kan tenkes idag funnet ut at båtlivet kanskje ikke var det de hadde tekt at det skulle være, og sitter i dag og ønsker å selge seg ut, eller ned i størrelse.
Konsekvensen av dette blir at bruktbåtmarkedet er noe trangere. De som handlet båt i gullalderen, og som i dag skal selge seg ut, eller ned, ønsker selvsagt å minimalisere sitt eget tap. De skal "realisere". Det er i hovedsak disse som i dag klager mest over bruktmarkedet, fordi ingen ringer på deres båter og det er helt "dødt". For båtfolk som skal re-investere i en ny og kanskje større båt blir situasjonen en annen - disse selger og kjøper i det samme markedet. De får kanskje mindre for gamlebåten enn de hadde tenkt, men så gjorde de kanskje i neste omgang en god handel på den nye båten? En kjøper og selger i samme marked.
3. Prisforlangende
Veldig mange har en urealistisk forventning til hva båten deres er verdt. Mange av de som kjøpte båt i 2005-2008 kjøpte mens markedet var på topp, og sitter gjerne i dag og skal selge. Myten om at man ved å investere båt, alltid vil få igjen det man investerte, blir ofte trukket frem. Dette er selvsagt en sannhet med modifikasjoner. Også en båt har en viss verdiforringelse, og spesielt de første årene så er denne kurven brattere før den etterhvert flater ut, og inflasjon og generell prisstigning innhenter en. Skal en få igjen pengene for en båt så har en gammel tommelfingerregel vært at man bør sitte på denne i minimum fem år. Med den finansuroen vi etterhvert har lagt delvis bak oss de siste par år, så er jeg imidlertid redd for at femårsregelen er forskjøvet til i hvert fall seks syv år på kortere sikt. Da snakker jeg i hovedssak om "norske" båter produsert i Norge eller utenlandske båtmerker med svært sterk posisjon i Norge. Har du kjøpt en billig utenlandsk båt i den omtalte periode blir nok ventetiden enda lenger.
Konsekvensen av at mange båter ligger for salg til overpris er som jeg var inne på i punkt tre, at det er flere enn tidligere som nå ønsker å selge seg ut eller ned i båtstørrelse, enn det er som ønsker å kjøpe seg opp. Dette fører igjen til mindre samsvar mellom tilbud og etterspørsel i segmentet for dyrere motorbåter. I denne situasjonen så er det primært en prisreduksjon som kan fremtvinge salg. Da blir spørsmålet om man har kapasitet til å ta et tap, eller om man venter i det lengste på en telefon fra en desperat kjøper. De desperate førstegangskjøperene av båter til over to millioner finnes knappt lenger. Mulighetene for en ren handel er mindre. En sekundær mulighet om man ikke ønsker å redusere på prisforlangende, vil være og åpne for at man kan ta en båt i bytte. Båtfolket kjøper båt, også i dagens marked, og en innbyttehandel kan være en god løsning for å få igjen mer av det en forlanger. Dette krever imidlertid at man sitter på god markedskompetanse for å kunne vurdere hva innbyttebåten eventuelt reelt sett er verdt.
4. Import og konkurranse
Det norske båtmaredet har forandret seg svært mye i senere tid. For ti år siden var hovedandelen av solgte båter i Norge produsert i Norge. I dag er dette tallet snudd på hodet. Importen av båter til Norge har steget jevnt og trutt de siste ti årene, og utgjør i dag majoriteten av omsatte båter i Norge. Det har blitt mer stuerent å eie "biligbåter" produsert i lavkostland. Konsekvensen av den økte importen er først og fremst en tilspisset konkurranse og da først og fremst på pris. I enkelt segmenter av markedet foregår en ekstrem priskrig vi sjelden har sett maken til. Spesielt på mindre åpne båter, og mellomstore til større båter med kalesje er dette tilfelle. En ekstrem priskrig på nye båter, fører i neste omgang til et prisfall på lignende bruktbåter. Dette er ikke alle like bevisste på.
Import og konkurransesituasjonen er ikke noe nytt fenomen i de beskrevne segmenter eller i andre segmeneter forsåvidt. Dette så vi konturene av allerede i 2005-2008. De som kjøpte den beskrevne typen båter i den gitte periode kjøpte sansynligvis allerede da en "prisgunstig" båt på et godt tilbud. Har du kjøpt en prisgunstigstig båt i utgangspunktet, så er nok sannsynligheten for at du skal selge denne med god avanse mindre. Dagens båkjøpere er mer prisbevisste enn tidligere, og søker i større grad "trygghet" når en først skal handle. Dette er ikke noe ukjent fenomen i urolige tider. Slik sett så er du nok bedre stilt uavhengig om du skal selge eller kjøpe i dagens marked om du handler kjente merkevarer, de store norske, eller de kjente utenlandske som har operert i det norske markedet over tid. Det faktum at kunder i dag i større grad enn tidligere ønsker å kjøpe bruktbåt gjennom en megler istedenfor privat er nok også en tendens som underbygger min påstand. Sistnevnte påstand er også underbygget av egen erfaring i forhold til de bruktbåter vi selger og megler i Viksund.
Hvordan kan så båtmarkedet friskmeldes? Mitt svar på dette er at dette vil ta tid - det vil ta år. Kanskje ikke så veldig mange avhengig av hvordan en del av de påpekte parametrene i overkant utvikler seg, men det vil ta tid. Inntil videre gjelder det imidlertd å ta best mulig vare på de kunder man har, uavhengig om man skal selge en bruktbåt eller en nybåt. For norske båtprodusenter som Viksund gjelder det å tørre og tenke nytt, tørre og være innovative, og tørre å være kreative. Båtmarkedet er ikke det samme som det var for fire år siden, mange båter ligger til salgs, men hvor mange selges egentlig? Det finnes sikkert like mange meninger om båtmarkedet som det finnes båter på norskekysten, men jeg tror ikke at vi kommer utenom en del av de påpekte faktorene i denne bloggen når en skal selge bruktbåten sin, eller å kjøpe ny båt.
En økt bevissthet på dette både fra selgere og kjøpere tror jeg vil kunne bidra til en raskere friskemelding. Jeg har imidlertid enda ikke kommet opp med en forklaring på at hver båtkjøper er sin egen lommebok nærmest.
Riktig god båthøst!
Martin
Legg igjen kommentar